For mye syntetisk folsyre kan forstyrre absorpsjonen av den bioaktive formen folat.
Bruk av syntetisk folsyre for å forhindre fødselsdefekter har ført til berikning av matvarer i 50 land, noe som i og for seg har resultert i en reduksjon av ryggmargsbrokk hos foster. Men en ganske høy prosentandel av befolkningen kan ikke omdanne syntetisk folsyre til den bioaktive formen 5-(MTHF), og noen kan ikke omdanne så høye doser. Resultatet blir et unormalt høyt nivå av folsyre i blodet som ikke omdannes og på den måten kan skjule mangler og innbille at man er trygg.
For å få i seg nok naturlig folat, må man spise mye grønne grønnsaker – hver dag.
Folsyre/folat har en rekke viktige funksjoner i tillegg til å beskytte fosteret. Nedenfor presenterer vi et kapittel fra en kommende uttømmende bok om vitaminer og mineraler.
Vitamin B9 – Folsyre/Folat
Funksjon:
Kort sagt: Dette vitaminet er mest kjent som folsyre eller folat. Folat er egentlig den overordnede termen for de to formene av vitamin B9. Folsyre er den syntetiske formen som brukes i tilberedning av kosttilskudd eller berikning av mat. Den naturlige formen man får i seg gjennom maten kalles imidlertid folat.
Folat er viktig for RNA/DNA-syntese og metabolisme av protein, samt for dannelsen av røde blodceller. Det er nødvendig for at fostre skal utvikles normalt med hensyn til hjerne og ryggrad.
Inngår: Påvirker dannelsen av nye celler gjennom syntese av aminosyrer. Nødvendig for normal vekst så vel som helbredelse av sår og nydannelse av celler og vev hos fosteret under graviditeten. Folat/folsyre er også nødvendig for fertiliteten hos både menn og kvinner og påvirker sædproduksjonen hos menn. Man har også observert en redusert risiko for slag på 10 prosent ved langvarig inntak. En finsk studie på 1980 menn i løpet av ti år fant at de som konsumerte mest folat fra maten hadde 55% lavere risiko for en akutt hjerte- og karhendelse.
Ekstra: Under de første ukene etter befruktningen dannes det tidlige anlegget til sentralnervesystemet (neuralrøret) hos fosteret. Folsyre/folat spiller en viktig rolle for at neuralrøret skal utvikles normalt. Neuralrørsdefekter (NTDs) oppstår når embryoet mislykkes i å lukke neuralrøret (ryggmargskanalen) mellom dag 21 og 27 etter befruktningen. NTDs inkluderer flere dysfunksjoner, som misdannelser av hjernen og/eller ryggmargen. Hvis man har lave nivåer av folat/folsyre i blodet før og under de første ukene i svangerskapet, øker risikoen for ryggmargsbrokk hos fosteret. Flere studier viser at kosttilskudd med folsyre kan redusere risikoen for ryggmargsbrokk. Man tror at de viktige øyeblikkene skjer før kvinnen er klar over at hun er gravid. Celledelingen hos fosteret er svært aktiv allerede da.
Folsyre/folat er også viktig for morens bloddannelse.
Total mengde folat i kroppen hos en voksen er 10-30 mg.
Metylering*: den syntetiske formen folsyre omdannes til den aktive formen metylfolat i kroppen hos friske personer. Ren folsyre kan kroppen ikke utnytte. Men en ganske høy prosent av befolkningen kan ikke omdanne folsyren. Det innebærer høye nivåer folsyre i blodet, men ingenting i cellene. Det konkurrerer også med absorpsjonen av naturlig folat i maten som ikke tas opp. Det kan blant annet resultere i allergisymptomer da histaminet ikke fordeles ordentlig i cellene med folsyre. Folk med høye nivåer histamin bør derfor bruke metylfolat (5-MTHF) som kosttilskudd. Man kan kjenne igjen høy histamininnhold på at man har lav smertetoleranse, har urolig søvn og vanskelig for å slappe av, kan bli deprimert uten grunn; fysisk kan det vise seg i astma og hudproblemer. Migrene og mage- og tarmproblemer kan vise seg.
Metylbrist forårsakes av en genetisk feil som påvirker et enzym (MTHFR – metyl-terahydrofolat reduktase) som er et veldig viktig enzym for helse generelt. Defekter i metyleringsprosessen fører til folatmangel har kunnet knyttes til kronisk utmattelsessyndrom og også autisme. MTHFR-enzyms oppgave er å omdanne folat til den formen kroppen kan bruke metyltetrahydrofolat (5-MTHF) eller metylfolat som vi kaller det.
Kilder: Navnet folat kommer fra det latinske ordet folium som betyr blad. Spis en skål med blandet grønnsaker rik på folsyre hver dag, for eksempel grønnkål og spinat. Andre plantekilder er belgfrukter, brokkoli, sopp, grønne bønner, dadler, erter, asparges, rødbeter og persille. En avokado gir omtrent 100 mcg folat. Hvis man spiser minst 500 gram belgfrukter, frukt og grønnsaker som inneholder mye folat, dekker man dagsbehovet. Men også lever inneholder mye folat. Man må imidlertid huske på at folsyre er følsom for varme.
Mangelsymptomer: Mangel på folat/folsyre er ikke uvanlig. Bare en brøkdel av alle kvinner i fertil alder inntar en diett som gir dagsbehovet på 400 mcg, sier SBU. Mangel kan gi blodmangel (megoblastisk anemi) som forårsaker tretthet, konsentrasjonsvansker, irritasjon, åndenød, hjertebank, ømhet og åpne sår på tunge og slimhinner, forandringer i hud- og hårfarge.
På samme måte som med B12 kan mangel på folat føre til depresjon.
Mangelsymptomer kan merkes først måneder etter dårlig diettinntak. Når folattilgangen ikke er tilstrekkelig for de raskt voksende cellene i benmargen, reduseres celledelingen, noe som resulterer i færre, men større og umodne blodceller. Hvis man ikke spiser folatrike grønnsaker regelmessig og ikke tar tilskudd, er risikoen stor for å få mangel. Alkohol, røyking og en del medisiner motvirker opptaket. Individer i tidlige stadier av folatmangel viser kanskje ikke åpenbare symptomer, men blodkonsentrasjonen av homocystein kan derimot øke, noe som også kan være mangel på B12 og visse andre B-vitaminer. Folat hjelper til med å bryte ned aminosyren homocystein.
Denne informasjonen gjelder ikke bare kvinner, menn kan også bli rammet av mangler.
Vitiligo kan være et mangelsymptom. Det skyldes at huden mister pigment flekkvis og blir forblir hvit ved soling, men brun rundt, noe som kan forårsake utseendeproblemer. Det finnes studier som har vist at det kan være mulig å snu på. Personer fikk behandling i tre år med folsyre og B12-sprøyter. Huden ble repigmentert. Folk med vitiligo har ofte lave verdier av folsyre og B12, men tilskudd hjalp ikke alltid til full repigmentering, men det stoppet opp og halvparten ble bedre. 6% ble helt bra. Tilskuddene skal tas med sollys om sommeren og UV-lys om vinteren.
Annet: Det svenske matvarebyrået anbefaler at man tar folsyre i løpet av de første tolv ukene av graviditeten, men etter det påvirkes ikke fosteret når det gjelder ryggmargsbrokk, da ryggmargskanalen har lukket seg. Man bør fortsette å spise mat som er rik på folat. Man bør ta folsyre/folat allerede en måned før graviditeten hvis man planlegger å bli gravid, slik at man har et normalt nivå allerede før befruktningen. Risikoen er ikke stor, men 20-25 barn i Sverige blir født med ryggmargsbrokk, og det er den laveste forøkomsten i verden. Men rundt 80 fostre blir abortert hvert år når ryggmargsbrokk oppdages gjennom ultralyd. Man regner med at halvparten skyldes mangel på folat/folsyre.
Kvinner som tidligere har hatt problemer med graviditeten, anbefales i USA å ta opptil 4000 mcg (4 mg) folsyre for å redusere risikoen for ryggmargsbrokk. Nye studier tyder på at metylfolat bør brukes i stedet.
Anbefalt daglig dose er ellers 400 mcg i USA og 500 mcg i Sverige for gravide kvinner.
Mer enn 50 land beriker maten med folsyre. Sverige har sluttet med det fordi man tror at folsyre kan øke kreftfaren, og man vil ikke utsette hele befolkningen for dette. I stedet anbefaler man kvinner å ta tilskudd under graviditeten. Det svenske byrået for helse- og arbeidsmiljøvurdering (SBU) sier at det kan være "biologisk plausibelt" med økt kreftfare basert på dyreforsøk. Det finnes ingen sikre resultater, men man ønsker ikke å berike matvarer på grunn av dette. Det mangler sikre studier om dette.
Bivirkninger/overdosering: Ingen registrerte bivirkninger finnes, annet enn hva det svenske matvarebyrået har utstedt.
Historie. Rundt 1920 trodde man at folatmangel og anemi var det samme. I 1931 gjorde forskeren Lucy Wills en observasjon som førte til identifiseringen av folat som næringsstoffet som trengs for å forhindre anemi under graviditeten. Han brukte da gjær for å kurere anemi. Noen år senere kunne man identifisere det aktive stoffet folat i gjæret. Det ble isolert fra spinatblader i 1941, og man kunne bestemme dets kjemiske struktur og framstille folsyre. Først i 1960 koblet man sammen folatmangel med ryggmargsbrokk hos foster, og på slutten av 1990-tallet begynte man å berike mel med folsyre. Sverige var troligvis det første landet som sluttet med berikning av mel med folsyre. I dag er det imidlertid få produsenter som beriker mel med vitaminer.
Doseringer:
Spedbarn (6-11 måneder) 50 mikrogram
Spedbarn og barn under 2 år 60 mikrogram
Barn mellom 2 og 5 år 80 mikrogram
Barn mellom 6 og 9 år 130 mikrogram
Barn mellom 10 og 13 år 200 mikrogram
Ungdommer over 14 år og voksne 300 mikrogram
Kvinner i fødedyktig alder 400 mikrogram
Gravide og ammende 500 mikrogram
Dietary Folate Equivalents (DFEs).
Folsyre som kosttilskudd eller berikning tas opp bedre enn naturlig folat fra maten. Man har derfor noe i USA som kalles Dietary Folate Equivalents (DFEs). Det viser hvor effektivt opptaket er i forholdet mellom naturlig og syntetisk folat.
1 mikrogram (mcg) naturlig folat fra maten tilsvarer 1 mcg DFEs.
1 mcg folsyre til maten som kosttilskudd eller beriket mat gir hele 17 mcg DFEs.
1 mcg folsyre som kosttilskudd tatt på fastende mage gir 20 mcg DFEs.
Som eksempel en porsjon mat med 60 mcg folat ville gi 60 mcg med DFEs.
Mens en porsjon pasta med beriket mel med 60 mcg folsyre ville gi 17 x 60 = 102 mcg DFEs.
Et kosttilskudd på 400 mcg folsyre på fastende mage ville derimot gi hele 800 mcg DFEs.
* Metylering:
Metylering er en prosess for å reparere og avgifte kroppen, men også for å slå av og på gener. En vanlig genetisk defekt har å gjøre med metylering. Når den ikke fungerer, rammes vi lettere av kroniske sykdommer. Kjemisk sett innebærer metylering en kjemisk reaksjon der en metylgruppe - en kombinasjon av en karbonatom og tre hydrogenatomer - fester seg til et enzym. Da utfører enzymet en spesifikk handling.
Et eksempel er allergier. En metylgruppe kan binde seg til histaminet som brytes ned og forsvinner.
| Doser: | 90 |
| Form: | Kapsel |
| Fyllnadsmedel: | Alfalfa |
| Förpackning: | 90 kapsler |
| Kapsel: | Pullulan |
| Røkommenderad daglig dos: | 1 kapsel til maten |
| Vegansk: | Ja |
| Förvaring: | Oppbevares i romtemperatur utenfor rekkevidde for små barn, unngå direkte sollys. |
| Informasjon: | Kosttilskudd bør ikke brukes som erstatning for en variert kost. Anbefalt dosering bør ikke overskrides. Det er viktig med en variert og balansert kost og en sunn livsstil. |
